Gamer Grafikkort

Grafikkortet er gamingsmaskinens muskel

De fleste vet at spill tilhører en annen vektklasse enn hverdagens trivielle oppgaver som du kan bruke datamaskinen til. CPU - datamaskinens sentrale prosessor - er fjærvektsmesteren. Den er for det meste rask, og håndterer vanlige oppgaver som tekstredigering og nettsurfing til den minste detalj.

Men når gamingmaskinen din skal beregne utseendet til 40 prosjektilers posisjon, retning og hastighet, vise en eksplosjon, importere tekstur, simulere lysforholdene fra alle lyskilder og refleksjoner – ja faktisk holde styr på alt visuelt i gamingverdenen – og samtidig generere opptil 240 bilder per sekund av dette rotet – ja, så det krever rå kraft av bibelske dimensjoner. Denne rå kraften er det du finner i et godt grafikkort fra SharkGamings utvalg på denne siden.

Det er i grafikkortet magien finner sted. Grafikkortet må kunne holde mange virtuelle baller i luften. Det stiller krav. Det er derfor også naturlig at grafikkort selvfølgelig kommer med mange forskjellige typer spesifikasjoner og funksjoner. Mange av disse funksjonene kan være gode å holde styr på når man leter etter et grafikkort som passer ens spillebehov.

Les mer nedenfor, hvor vi gir en oversikt over spesifikasjonene som du kan finne hos et grafikkort. Vi går også i dybden med noen av det viktigste.

Hvordan velge et bra grafikkort

Du kan finne grafikkort fra en rekke forskjellige produsenter. MSI, ASUS og GIGABYTE er noen av de mer kjente produsentene, og vi tilbyr alle disse her. Men selv om det er mange produsenter av grafikkort, er produsentene av selve grafikkbrikken – GPU (Graphics Processing Unit) – ganske få. Det er faktisk bare to: Nvidia og AMD.

Alle grafikkortprodukter er bygget rundt en GPU fra Nvidia eller AMD. Begge kan brukes til gaming – men lenger ned kan du lese mer om hva den generelle forskjellen mellom de to produsentenes GPU-er egentlig er.

Enten det er Nvidias eller AMDs GPUer, i begge tilfeller er det noen spesifikasjoner og andre problemer du trenger å vite om:

• Grensesnittet (eller busstypen): Hvordan (og hvor raskt) grafikkortet sender data til resten av gamingmaskinen
• Clock speed (samt boost clock): Hvor mange ganger per sekund GPUen utfører beregninger
• CUDA cores (eller Streaming Processors): Hvor mange beregninger GPUen kan gjøre om gangen
• VRAM: Stedet der grafikkortet ditt lagrer grafikkdata
• Maks. skjermoppløsning: Hvor stor skjermoppløsning grafikkortet kan støtte
• Vifter eller vannkjøling

Les nedenfor hvor vi går litt mer i dybden på utvalgte grafikkortspesifikasjoner.

Nvidia eller AMD - hva er forskjellen?

Du har kanskje hørt om hva gamerne går gjennom under "grafikkkortkrigen". Konseptet stammer fra det faktum at det kun er to reelle konkurrenter (eller kombattanter, om du vil) på markedet når det kommer til GPU-er: Nvidia og AMD.

Men hva er egentlig forskjellen mellom Nvidias GeForce og AMDs Radeon GPU-er? Og hvilken bør du velge for ditt oppsett?

Faktisk er linjene usedvanlig tydelig trukket opp mellom disse to konkurrentene. Det har lenge vært slik at grafikkort bygget rundt Nvidias GPUer leverte best ytelse, mens AMDs GPUer derimot ga mest ytelse for prisen. Dette er ikke dermed sagt at du ikke kan finne GPU-er fra AMD som passer utmerket til de fleste gamingbehov – for det kan du! Men på de fleste ytelsesdiagrammer er det grafikkortene bygget rundt Nvidias GPU-er som topper. Det er også oftest Nvidia som baner vei hvis vi snakker om utvikling og lansering av nye teknologier. For eksempel kan vi nevne den innebygde arkitekturen for å støtte Ray Tracing, som fulgte med Nvidias 20XX-serie. 

De nyere GPU-ene fra AMD – som AMD RX 6000-serien – kan nå gjøre det meste av det Nvidias GPU-er kan. Ja, i det avanserte gamingspekteret er det Nvidia som topper. Men hvis det ikke spiller noen rolle for deg at du skal spille med 130 FPS i stedet for 170 (og ærlig talt, hvem kan egentlig se forskjellen?), så bør du nøye vurdere om et grafikkort bygget rundt en GPU fra AMD er veien for deg.

Hvor mye VRAM trenger du?

Du har helt sikkert hørt at grafikkortet kommer med en innebygget RAM-lagring – den såkalte grafikk-RAM eller VRAM. Men hvordan kan det ha seg at det ikke er nok om du har installert 8GB eller 16GB vanlig RAM i gamingmaskinen?

Svaret er egentlig ganske enkelt. Det handler til syvende og sist om hastighet. Grafikkortet må gjøre milliarder av beregninger hvert sekund – og de beregningene er ikke tatt ut av løse luften. De er basert på data som GPU-en konstant lagrer og krever fra VRAM. Jo raskere denne VRAM-en er, samt hvor mye båndbredde som tillater å overføres samtidig, jo raskere kan GPU-en gå videre – og de vanlige RAM-pinnene er begge for langt unna GPU-en, rent kretsmessig, og så de er ofte for trege.

Når vi snakker om VRAM – og RAM generelt – så er også kapasiteten avgjørende, for dersom det ikke er nok plass til å lagre data, må disse dataene hele tiden kastes ut og deretter hentes. Kapasiteten kan leses i antall GB, mens genereringen av VRAM bestemmer hastigheten. Blant de vanligste generasjonene av VRAM i dag kan vi nevne GDDR6 (et vanlig, godt valg blant spillere), GDDR5 (for de som trenger et grafikkort på et budsjett) samt GDDR6X (for de ekte hai-end-gamerne).

Så hvor mye VRAM bør din GPU egentlig ha? Svaret avhenger selvfølgelig av hvilke behov du har, men som et minimum bør du ha 4-6 GB GDDR5 RAM – og er budsjettet litt romsligere, så samme mengde GDDR6 RAM. Hvis du har gjort en god investering i en skjerm med høyere oppløsning, så trenger du selvfølgelig også en større mengde VRAM. 6-8 GB GDDR6-RAM dekker deg som minimum ved høyere oppløsninger enn Full HD – og investerer du i et grafikkort med 10 GB GDDR6-RAM eller mer, så kan grafikkortet dekke praktisk talt alle behov.

Finn et grafikkort med Ray Tracing

En av de nyere funksjonene som allerede er introdusert i forrige generasjon av Nvidias grafikkort går under navnet Ray Tracing. Ray Tracing kalles også gaminggrafikkens hellige gral, og det handler kort fortalt om hvordan lysforholdene i virtuelle verdener simuleres. Det krever stor innsats for en datamaskin å simulere naturtro lysforhold. Derfor har man alltid prøvd å nærme seg noe som ser realistisk ut – men tilnærmingen er faktisk basert på juks og smarte triks.

Ray Tracing-teknologi fungerer ved å simulere styrken, posisjonen og retningen til hver lysstråle, og sporer dens bane, forstyrrelser og refleksjoner gjennom en scene. Resultatet av ekte Ray Tracing er virkelig fantastisk. Teknologien kan lage scener så realistiske, at du nesten tviler helt på om du ser på en skjerm, eller om du ser gjennom et vindu og videre ut i virkeligheten.

Innebygd arkitektur for å støtte Ray Tracing-teknologi har nå blitt mer utbredt blant både Nvidias og AMDs GPU-er. Hos SharkGaming kan du finne flere grafikkort med Ray Tracing-arkitektur innebygd – bl.a alle GeForce GPU-er kalt RTX.

Velg SLI eller CrossFire for maksimal ytelse

Hvis du som gamer trenger helt urimelige krav til oppsettet ditt, så kan du fortsatt sikre deg ved å smelle to grafikkort sammen og investere i Nvidias SLI eller AMDs CrossFire-løsning. SLI og CrossFire deler grafikkarbeidet synkront mellom hverandre, og dobler dermed mengden datakraft

SLI- og CrossFire-løsninger tilhører naturligvis avanserte spillere. Med et slikt oppsett får skjermen din hele tiden kastet en endeløs serie med bilder etter seg i en mengde og et tempo som er like risikabelt som kuleregnet fra en Negev LMG.

Clock speed og kjerner i grafikkort for gaming

GPU-en er veldig lik datamaskinens hovedprosessor. Begge har en  clock speed (målt i Hz) og en rekke kjerner. Men der en vanlig CPU skal kunne håndtere og utføre mange ulike oppgaver – ja, CPU-en må faktisk kunne håndtere alle tenkelige input – da er GPU-en sin kompetanse mer begrenset og ensporet. En GPU har bare ett formål: å generere skjermbilder. Mange skjermbilder. Tonnevis av skjermbilder.

Hvis det høres ut som en enhetlig oppgave, så er det fordi det er en enhetlig oppgave. På den andre siden, fordi oppgavene er så enkle og ensartede som de er, kan en GPU dra nytte av massiv parallellitet. Altså: ekstremt mange kjerner.

Her er et bilde av det hele: En vanlig CPU sitter midt i maskinen som en liten Einstein. CPU-en kommer med gode og riktige svar på hvert spørsmål, men du må gi den litt tid til å finne ut svaret. GPU-en kan derimot oppfattes som fabrikken med 3000 ufaglærte ansatte. Man kan ikke sette disse arbeiderne til å gjøre noe, men det fabrikkens 3000 arbeidere er opplært til å produsere, kan fabrikken produsere i hopetall. Og er det noe du som gamer kan bruke i hopetall, så er det rammer for skjermen din.

Da kan det godt hende at Einstein er flink til å finne svar på de fleste spørsmål. Han får bare aldri så mye fra hånden som de på fabrikken. Og for å holde oss i det malte bildet, representerer kjernene i et grafikkort antall ansatte i fabrikken, mens grafikkortets clock speed bestemmer tempoet. De fleste grafikkort kan også midlertidig øke clock speed under toppbelastninger – akkurat som fabrikken kan øke de ansattes tempo i en periode ved å sponse energidrikker.

Men hvor mange kjerner, og hvor høy klokkehastighet, har egentlig et godt grafikkort? Ja, vi kan prøve å sammenligne et low-end grafikkort med et ekte hai-end grafikkort – begge fra SharkGamings sortiment. I budsjettenden finner vi en Palit GeForce GTX 1650 Gaming PRO 4G. Dette kortet har en clock speed på 1410 MHz og 896 kjerner. Blant tungvekterne finner vi Gainward RTX 3090 Ti Phantom 24GB. Her får vi en boosted clock speed på 1860 MHz, og hele 10 752 kjerner.

Clock speed og antall kjerner er til sammen to utmerkede indikatorer (men ikke de eneste!) på grafikkortets ytelse. Det er faktisk ganske mange andre ting man kan se på hvis man virkelig vil være nerde. For å bli litt klokere kan begynne med å lese artikkelen vår om grafikkort her.

Er du i tvil om hvilket grafikkort du skal velge? Kontakt oss i dag

Har du problemer med å finne ut hvilket grafikkort du skal velge, er vi alltid klare til å hjelpe. Chat, ring eller send oss en e-post – da får du kompetente råd fra kompetente gaminghaier og entusiaster hos SharkGaming.