DDR5 RAM - Hva er nytt?
DDR5 er ikke bare hurtigere enn den forrige generasjonen. Klarer du å forestille deg hva den nye RAM kan by på? Eller hvordan RAM i det hele tatt fungerer? Les mer og bli klokere her:
Hva er RAM?
Før vi ser nærmere på fordelene med DDR5 RAM, må vi finne ut hvordan RAM i det hele tatt fungerer. RAM står for Random Access Memory og kalles til daglig memory - eller på norsk hukommelse. RAM kan bare holde på data mens det er en strømforsyning, i motsetning til en harddisk eller USB hvor data forblir værende.
Data oppbevares altså kun midlertidig. RAM kan sees på som en mellomstasjon der applikasjoner har de nødvendige dataene for at de skal kjøre. Her er det ikke behov for å oppbevare all data for et program, noe som gjør at RAM vanligvis ikke behøver like stor plass som en hardisk.
Ens behov for RAM-kapasitet avhenger av hvor mye data hvert program trenger og hvor mange programmer man kjører samtidig.
I denne artikellen vil vi ta en titt på den seneste versjonen: DDR5 SDRAM (Double Data Rate 5 Synchronous Dynamic Random Access Memory). Før vi fortsetter, må vi bli litt kjent med hvordan RAM fungerer.
Hastighet
Når de kjøper ny RAM, ser de fleste bare på frekvensen, målt i MHz, mens de mer erfarne gamerne også legger merke til timingen, kalt CL.
Frekvens
MHz betyr megahertz og betegner, hvor mange clock cycles et stykke hardware kan utføre på et sekund. Når et gjeldende signal sendes gjennom en RAM-blokk, utfører det en klokkesyklus der både data skrives og leses samtidig. Hvis en RAM-blokk har 3200 MHz, kan den yte 3,2 milliarder. sykluser per sekund.
Timing
CL betyr CAS latency. CAS står for Column Access Strobe. CL angir hvor lang tid det tar fra RAM mottar en instruksjon til den utstedes. Her ønsker man altså gjerne å ha et så lavt tall som mulig. RAM kan for eksempel ha en CL14 - dette betyr nøyaktig hvor mange klokkesykluser det tar før instruksjonen utføres.
Den virkelige hastigheten
For å finne nøyaktig RAM-hastighet kan man bruke en formel som tar hensyn til både frekvens og timing. Det ser sånn ut:
CL*(1/(Hz/2)) = antal sekunder det tar å utføre en instruksjon.
Hvis vi bruker de nevnte tallene, 3200 MHz og CL14, vil regnestykket se slik ut:
14*(1/(3,200,000,000/2)) = 0,00000000875 sekunder = 8.75 nanosekunder
Båndbredde og kapasitet
Akkurat som med hardisken din, indikerer kapasiteten hvor mye data det er plass til. Dette måles i våre dager i gigabyte (GB) og er enkelt å forstå. Båndbredde bestemmer hvor mye data som kan sendes (skrives og leses) samtidig.
En populær analogi er å se på en RAM-blokk som en motorvei. Dataene er biler, og båndbredden viser hvor mange spor motorveien har. Disse bilene kjører med en viss hastighet (den vi nettopp har beregnet) inn i et stort parkeringshus som har et visst antall parkeringsplasser (kapasitet).
VRAM
Dette må ikke ikke forveksles med RAM som vi snakker om her. VRAM (Video RAM) er RAM dedikeret til grafikkortet ditt. I dag heter den nyeste VRAM GDDR6X.
DDR5 RAM
Det er fortsatt flere ting vi har utelatt når det kommer til hvordan RAM fungerer, men du er nå allerede mer opplyst enn de fleste. La oss se nærmere på den nye DDR5 RAM!
Først av alt er det viktig å vite at de krever et hovedkort som er kompatibelt. Kun hovedkort fra Intel 600-serien er kompatible. På nåværende tidspunkt finnes det kun tre kompatible hovedkort: Z690, B660 og H610.
Her må vi bare ha noe klart: Du kan få begge hovedkortene fra 600-serien som støtter DDR4 og DDR5 RAM. De to typene RAM har forskjellige sockets, så du vil ikke kunne legge den ene typen RAM i et hovedkort som er designet for det andre - de vil rett og slett ikke kunne settes inn fysisk.
For å bruke DDR5 RAM trenger du en 12. generasjons Intel CPU. De nye CPU-ene har også en ny type socket (LGA 1700), som til nå også kun finnes i de nevnte hovedkortene. AMD CPU’er med LGA 1700 socket er på vei.
Så bare for å understreke: Et hovedkort fra 600-serien er derfor kun kompatibelt med Intel 12. gen. CPU’er kan enten være kompatible med DDR4 eller med DDR5.
DDR5 spesifikasjoner
DDR5 er ekstremt effektiv sammenlignet med DDR4 på alle måter bortsett fra én: CL. Den nye RAM-en kan ha opptil CL40, så de er mer eller mindre omtrent halvparten så rask som DDR4. Til tross for dette er de fortsatt suverent overlegne, og CL vil også definitivt bli optimalisert over tid.
Noen DDR5-blokker kan overføre opptil dobbelt så mye data per sekund som DDR4.
Begge har en båndbredde på 64 bit, men på DDR5 er den delt inn i 2 x 32. Men hva kan den brukes til?
Faktisk er det intet mindre enn revolusjonerende. Du skjønner, en instruksjon fra CPU kan ta opptil 64 bits på det meste, men den kan også ta opp mye mindre plass. DDR5 RAM kan dermed sende to kortere instruksjoner samtidig, i stedet for at én kort instruksjon må oppta hele båndbredden. I mange tilfeller gir dette også en ytterligere dobling av ytelsen.
En DDR4-blokk kan ha en kapasitet på opptil 32 GB. Det er veldig mye. Dette tallet firdobles på DDR5, så en enkelt blokk kan ha opptil 128 GB!
Der DDR4 har en spenning på 1,2 V, er dette tallet 1,1 V for DDR5. Det er ikke så stor forskjell, men det betyr i hvert fall at det brukes mindre strøm. Det betyr ikke mye for en stasjonær PC, men det er ganske viktig for laptoper og servere.
Takket være PMIC (Power Management Integrated Circuit) skjer den faktiske fordelingen av spenningen nå også på selve RAM-blokken, hvor den tidligere lå på hovedkortet. Dette optimerer effektreguleringen og støyen reduseres noe.
Det er fortsatt mange faktorer å vurdere når det kommer til RAM, for eksempel:
- burst length, er også fordoblet
- banks, er også fordoblet i både antall og grupper
- kondensator + transistor på selve RAM-modulen
- SAME-BANK refresh, som lar CPUen få tilgang til flere banks individuelt
- XMP 3.0
- PCIe 5.0