Guide: Hvordan velger jeg gamingmus?
I denne guiden kommer vi inn på de overveielsene du bør gjøre når du vil finne den musen som passer best for deg. Du kan selvsagt finne en billig mus som får markøren til å bevege seg på skjermen, og det vil ofte fungere greit i nettlesere og annen generell bruk, men når du spiller dataspill, så er det et hav av forskjell. Hvis du har spilt med en dårlig mus i lengre tid og så prøver en kvalitetsmus, går man aldri tilbake – og det er det gode grunner til. Disse grunnene forsøker vi å avdekke her.
I denne guiden gjennomgår vi nemlig de egenskapene ved mus som virkelig kan utgjøre en forskjell både for gamingytelsen og ergonomien. I blogginnlegget ser vi nærmere på følgende:
- Grep
- Størrelse
- Vekt
- Sensortype
- Kablet vs. trådløs
- Følsomhet
- Responstid
Hvordan fungerer en mus?
Inne i en mus sitter det en liten pære som sender ut laserlys eller infrarødt lys. Lyskilden lyser opp et lite område på skrå fra undersiden, slik at kontrasten mellom overflateteksturens høye og lave punkter viskes ut.
Det opplyste området fanges deretter opp av en kamerasensor som tar tusenvis av bilder i sekundet og sender dem videre til en mikrobrikke, som umiddelbart analyserer forskjellen mellom dem for å regne ut hvilken retning musen har beveget seg.
Hvilket grep (grip) har du?
Før vi kommer inn på selve spesifikasjonene ved mus, er det en god idé å finne ut hvilket grep du har, siden forskjellige mus er bedre egnet til ulike grep. Generelt finnes det tre måter å holde en mus på, og det er ikke enighet om at én av dem skulle være bedre. Det handler om personlig stil, vane og preferanse.
De tre typene grep heter palm, claw og tip (håndflate, klo og fingertupp), og hver av dem har sine fordeler og ulemper. Du kan også ha et grep som er en kombinasjon av de andre.
Prøv å få en venn til å filme hånden din når du spiller, eller sett telefonen på skrå slik at du kan se på det etterpå. Det er nemlig ikke alltid like lett å analysere sitt eget grep når du aktivt sitter og tenker på det.
Musens størrelse
Hvis en profesjonell Counter-Strike-spiller med en vanlig mus skal spille mot en oldemor med nyeste Razer, ja, da vil nok gamingen være avgjørende, men med det sagt har musens størrelse og form altså stor betydning.
Hvis musen din er for stor eller liten for hånden din, vil du anstrenge deg mer enn nødvendig gjennom lengre tids bruk. En god tommelfingerregel er at du skal lete etter en mus som er ca. 60 % så stor som hånden din. Enkelt, ikke sant?
Hvis du måler hånden din som vist på bildet nedenfor, vil den være ca. dobbelt så lang som den er bred. Hvis hånden din ser ut til å være ute av proporsjoner, må du ikke tenke så mye på at du er en merkelig mutant. Fokuser heller på å finne en mellomting, og at musens bredde for det meste er viktigere enn lengden!
Det finnes forskjellige nettsider der du kan angi målene og få anbefalt en musestørrelse og/eller til og med en spesifikk mus. Slik som denne: https://www.rocketjumpninja.com/mouse-search
Musens vekt
Det er også en smakssak hvor mye musen din bør veie.
Generelt er en lett mus kombinert med lav følsomhet mer populært til skytespill. Her kan du gjøre større armbevegelser og oppnå bedre presisjon – på den bekostning at du legger mer energi i bevegelsene.
Til strategispill foretrekker de fleste en tung mus med høy følsomhet. Her utføres det ikke så store armbevegelser, men det klikkes til gjengjeld enormt mye.
I tillegg til spilltypen passer en lett mus generelt bedre til dem som bruker håndleddet til å bevege musen, og en tung mus passer bedre til dem som bruker armen.
Det er ikke et endelig svar på når en mus er lett eller tung, men i grove trekk vil en vekt på over 110 gram betraktes som tung, mens en vekt på 60 gram og under vil betraktes som lett. Veier en mus noe mellom disse to, har den en middels vekt.
Merk at det finnes gamingmus der du kan justere vekten selv.
Musens sensortype: optisk vs. laser
Generelt skilles det mellom optiske sensorer og lasersensorer, noe som er merkelig ettersom begge typene bruker optikk til å foreta målinger. Forskjellen ligger i den typen lys de sender ut. I lang tid var laseren bedre og dyrere, men den optiske sensoren, som ofte bruker infrarødt lys fra en LED-pære, har utviklet seg enormt de siste årene.
Lasersensoren virker på reflektive overflater som f.eks. et glassbord eller et bord med behandlet treverk, men dette er irrelevant for de fleste gamere siden musen ofte hører hjemme på sin faste plass med en musematte under.
Lasermusen er altså mer allsidig og mer presis, men denne ekstreme presisjonen kan faktisk være en ulempe. En lasersensor får mer informasjon enn en optisk sensor ettersom lyset gjennomsyrer underlagets struktur, mens en optisk mus bare ser på overflaten.
Så når du for eksempel bare vil bevege lasermusen til siden, kan det føre til at markøren hopper litt opp og ned på skjermen. Dette problemet oppstår på myke musematter, fordi stoffet har mange hull i overflaten. På harde musematter fungerer lasermus upåklagelig.
Kablet vs. trådløs mus
Mange gamere vil ikke engang ta i en trådløs mus med ildtang. Når et signal skal sendes gjennom luftbølger, vil det av og til bli avbrutt veldig kort – akkurat som med Wi-Fi vs. Ethernet – og som dere vet, kan et kvart sekund kjapt utgjøre forskjellen på liv og død. Hvis musen er i ferd med å gå tom for batteri, vil dette skje oftere. Trådløse mus er altså litt vanskeligere i den forstand at du må huske å lade dem når du ikke gamer. Med det sagt kan en trådløs mus være praktisk på mange andre måter som kan overskygge dens mangler.
En annen faktor er input lag. Signalet sendes rett og slett ikke like raskt gjennom luften som gjennom en ledning, så musens klikk og bevegelser registreres noen millisekunder senere. I virkelighetens verden er imidlertid forskjellen så minimal at du aldri vil legge merke til det hvis du bruker en kvalitetsmus.
Du kan også få mus der ledningen kan tas av. Det er virkelig smart.
DPI/CPI (følsomhet)
De to forkortelsene står for Dots/Counts Per (Linear) Inch. De betegner hvor mange piksler markøren beveger seg på skjermen når musen flyttes en tomme (2,54 cm) i den virkelige verden. DPI/CPI avhenger derfor også av skjermoppløsningen.
Hvis skjermen din viser 1920 piksler horisontalt (Full HD), vil en DPI på 2000 altså bety at markøren beveger seg fra den ene siden til den andre når du beveger musen en tomme. Hvis DPI-en er satt til 1000, vil det kreve to tommers bevegelse.
Hvis DPI-en er høy, vil markøren ganske enkelt bevege seg lenger når du flytter musen – musen vil altså være mer følsom.
Akkurat som «optisk sensor» egentlig ikke er en passende betegnelse, så er heller ikke DPI den best egnede måleenheten. DPI handler om antall piksler på skjermen, mens CPI betyr hvor mange inndelinger musen gjør når den registrerer bevegelse.
Selv om du kan få tak i gamingmus med over 25 000 DPI, så er det i de fleste tilfeller likegyldig siden musen vil være såpass følsom at du ikke kan kontrollere den. De fleste benytter seg bare av en DPI på mellom 400 og 1600. Med det sagt er en høy DPI en god indikator for en sensor med høy presisjon.
Musens polling rate (responstid)
Denne måleenheten forteller hvor mange ganger musen sender data videre til PC-en. Med en polling rate på 1000 Hz rapporterer musen altså til datamaskinen tusen ganger per sekund.
En ganske vanlig mus har som oftest en polling rate på 125 Hz, mens gamingmus kan komme helt opp på 8000 Hz.
Det er viktig at skjermen kan holde følge med musen din. Hvis skjermen har en oppdateringsfrekvens (refresh rate) på 240 Hz, vil du oppleve at musen ikke har en glidende bevegelse hvis den har en lavere polling rate.
Til slutt
Du har nå fått en innføring i betydningen av de forskjellige musespesifikasjonene, og du er nå bedre rustet til neste gang du skal bestemme deg for en ny gamingmus. Du bør naturligvis velge en mus av god kvalitet, men utover dette handler det mest av alt om preferanse.
Det finnes ikke så mange mus spesielt til venstrehendte, men de er der ute. Du kan til gjengjeld enkelt finne symmetriske (også kalt ambidekstrale) mus, som fungerer til begge hender.
Hvis du vil lære mer om mus, kan du også se nærmere på følgende: materialer, akselerasjon, angle snapping, lift off distance, jitter og pixel walk.